Gå til innhold

Tekstformatering, litteraturliste, litteraturhenvisning og sitering av litteratur

4. mars 2013

Følgende standarder anbefales brukt på faglige tekster som innleveres på studieprogrammene til Kulturakademiet & Høgskolen i Vestfold i Roma, Barcelona og på Bali. Det er verdt å merke seg at det fins ulike standarder og retningslinjer, men i det følgende finner du altså standardene som vi anbefaler studentene våre.

Format

Sideformat: A4 (stående).

Sidetall: avhengig av type tekst.

Sidenummerering: alltid.

Linjeavstand: 1,5.

Marger: 2,5 cm. til alle sider (Word-standard).

Tekstjustering: venstrejustert eller blokkjustert.

Skrifttype tekst: Times New Roman.

Skriftstørrelse tekst: 12 punkt.

Skriftstørrelse forside: ca. 20 punkt.

Skriftstørrelse overskrift: 12 punkt eller noe større.

Avsnitt angis systematisk ved å bruke et ekstra linjeskift mellom hvert avsnitt.

Forsiden: skal inneholde (1) tittel på den faglige teksten, (2) navn på forfatter, (3) studieprogram og semester (eks. Exphil i Barcelona, vår 2013), (4) navn på utdanningsinstitusjon (Kulturakademiet & Høgskolen i Vestfold).

Litteraturliste

All litteratur som benyttes skal listes opp i alfabetisk rekkefølge etter forfatterens etternavn.

Bøker av forfatter skal føres på følgende måte:

Forfatter. (Utgivelsesår). Tittel på bok: Undertittel på bok (utgave). Utgivelsessted: Forlag.

Grimen, H. (2003), Samfunnsvitenskapelige tenkemåter (3. utgave). Oslo: Universitetsforlaget.

Bøker med redaktør kan føres på følgende måte: 

Tangen, O. (red.) (1988). Kostnader ved utdanning. Bergen: Høyskoleforlaget.

Tangen, O., Bakke, T. & Hagen, G. (red.) (1992). Utdanningsløpet. Oslo. Medieforlaget.

Artikler i tidsskrift kan føres på følgende måte:

Forfatter. (Utgivelsesår). ”Tittel på artikkel.” Tidsskriftets tittel, årgang (nummer), sidetall.

Hansen, P. & Karlsen, J. (2006). ”Læreryrket før og nå.” Pedagogisk tidsskrift, 5(1), 33-49.

Artikler i aviser kan føres på følgende måte:

Forfatter. (Utgivelsesår, dato). ”Tittel på artikkel.” Avisens tittel, sidetall.

Karlsen, T. (2004, 8.-14. juni). ”Den norske virkeligheten”. Morgenbladet, s. 7.

Svendsen, A. P. (2001, 25. juni). ”Den glade student”. Aftenposten (Morgenutg.), s. 14-15.

Materiale fra Internett kan føres på følgende måte:

Forfatter. (Utgivelsesår). Tittel. Opplysninger om sted og utgiver. Lokalisert [besøksdato], fra [URL]

Skog, A. (2000). Kunst og kultur i tide og utide gjennom tidene. Bergen: Høgskolen i Bergen. Lokalisert 9. mai 2001, fra http://www.testing.no/kunstogkultur.html

Vær kritisk til kvalitet på materiale fra Internett.

Litteraturhenvisninger

Det skal henvises fortløpende til alt man skriver i faglige tekster som er lest i og hentet fra bøker, artikler og Internettet. Henvisningen skal kun inneholde forfatterens etternavn, utgivelsesår på publikasjonen samt sidetall. Mer detaljert informasjon om publikasjonen vil en leser finne i litteraturlisten. Henvisningen kan plasseres på begynnelsen av en setning, i midten av en setning eller på slutten av en setning. Slik skal en henvisning se ut:

(Forfatterens etternavn, utgivelsesår, sidetall)

(Pettersen, 2006, 28)

Står henvisningen på slutten av en setning, må du huske å sette punktum etter parentesens slutt.

Sitering av litteratur

Alt man siterer direkte i faglige tekster, skal det henvises til umiddelbart etter selve sitatet. Henvisningen skal kun inneholde forfatterens etternavn, utgivelsesår på publikasjonen samt sidetall. Sitatet skal gjengis ordrett.

Sitater på opptil tre linjer inkluderes i den løpende teksten. De må settes i anførselstegn og gis en litteraturhenvisning:

”Sitert tekst” (Forfatterens etternavn, utgivelsesår, sideangivelse).

”Å spørre er å søke. Enhver søken blir på forhånd ledet av det som søkes.” (Heidegger, 2007, 34).

Sitater på mer enn tre linjer rykkes inn i teksten (høyreinnrykk, eventuelt venstreinnrykk i tillegg). Slike sitater skal ikke settes i anførselstegn, men skilles fra den øvrige teksten med en blank linje før og etter sitatet. Sitatene skal også gis enkel linjeavstand og punktstørrelse 10.

Dersom deler av sitatet ikke er relevant for fremstillingen, kan de utelates gjennom å markere dette med tre punktum omgitt av en skarp klamme: […].

”Hverdagen er travel. […] Voksne tar ikke barn på alvor” (Ås, 1996, 27).

Kilde

Lindseth (2007). Skriving av faglige tekster: En guide for studenter. Hamar: Høgskolen i Hedmark. Lokalisert 6. september 2008, fra http://www.hihm.no/Dav/1650457080.pdf

Reklamer

From → Ukategorisert

Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: