Gå til innhold

Om lese- og studieteknikk

3. mars 2013
Å lese akademiske tekster

Selv om alle eksamenskandidater har lest og studert tidligere, kan det være verdt å stoppe opp ved overgangen fra videregående skole til universitet/høyskole og gjøre seg bevisst på lese- og studievaner.

Vanskelighetsgrad og forutsetninger

På akademisk nivå er tekstene ofte vanskeligere, og de er i mindre grad skrevet for deg. Det vil si at du får mindre hjelp av teksten selv til å forstå hva teksten sier. Hvorfor er det slik? Svaret er at tekstene som leses, skrives og studeres, ofte er de samme for professorene og studentene. Når du først trer inn i et universitetsfag, går du i prinsippet inn i fag der alle deltar i den samme diskusjonen. Det vil si at et bidrag til forskningen eller til en debatt er rettet til både studenter, professorer og forskere. Dette betyr at tekstene ofte kan forutsette at du vet mer enn du faktisk vet som student. Det betyr dermed også at du både vil være nødt til å slå opp ord og uttrykk, stoppe opp ved vanskelige passasjer og rett og slett finne deg i at du ikke er i stand til å forstå absolutt alt du leser. At du ikke forstår alt, betyr ikke at det er noe galt verken med deg eller teksten. Dette gjelder spesielt når du leser gamle tekster; her kjenner ikke forfatteren ditt ståsted, og du har selv en mangelfull forståelse den andre veien.

Primærtekster og sekundærtekster

For å lette denne situasjonen er akademiske studier gjerne lagt opp med to sett av tekster. På den ene siden har vi det vi kan kalle primærtekster eller originaltekster. Disse er studieobjekter i seg selv. Selv om de handler om forhold ute i verden, kan man godt si at det er disse tekstene du skal studere, forstå, kunne og gjøre rede for som student. På den andre siden har vi det vi kaller sekundærtekster eller kommentartekster. Disse handler om originaltekstene og setter disse i sammenheng både tematisk og historisk. En kommentartekst kan forklare ord og begreper, undersøke originalteksten kritisk og vurdere om den er sann eller holdbar. Videre kan den fremsette ulike forslag til tolkning av originaltekstene og sette historiske tekster i sammenheng med vår egen tid.

Hva er det egentlig som er pensum?

Både primærtekstene og sekundærtekstene er pensum og inngår i det som man må kunne på eksamen. Likevel er det ikke alt i originaltekstene som forklares i sekundærtekstene, og det kan være passasjer i sekundærtekstene som er mindre relevante. Noen ganger er dessuten forholdet annerledes vektlagt, slik at sekundærteksten er hovedpensum, mens original- eller primærtekstene er med mest som illustrasjon og eksempel.

Hvordan finner du ut hva som er viktigst på pensum?

Av og til er det introduksjonstekster i læreverkene som gir instrukser og råd for lesingen. Les disse ordentlig. Spør forelesere og lærere om lesetips, og merk deg hva som vektlegges i undervisningen. Bruk din egen dømmekraft til å finne ut hva som er sentralt på pensum. Her er det alltid et element av gambling opp mot eksamen, men se etter det som nevnes gjentatte ganger og det som gjennomgås særlig grundig. Andre poenger og temaer nevnes mer i forbifarten, og er kanskje ment mer som illustrasjon eller digresjon enn som kjernekunnskap.

Hvorfor leser du teksten?

Før man begynner å lese en tekst (en artikkel eller en bok) er det nyttig å spørre seg om HVORFOR man leser:

1) Er det for å huske fakta?

2) Er det for å innhente informasjon og forståelse om en spesiell teori til en oppgave?

3) Er det for å få en oversikt over ulike forfattere?

Det er med andre ord forskjellige måter å lese på. For eksempel leser man jo VG, ukeblader, Harry Potter, Markens grøde av Hamsun eller bruksanvisningen til en ipad på forskjellig måter. Alle har utviklet ulike måter å lese på, det viktige er å bli bevisst. Vi skanner f.eks. tekster for å finne ord eller navn, vi skummer gjennom andre tekster for å få med oss noen ting som interesserer oss: hvem, hva, når?

Vi leser andre tekster mer nøye, i dybden, på en analytisk og kritisk måte, som også gir oss muligheten til å få med oss detaljene i teksten. Dette er den måten man burde lese pensumlitteraturen. Leser man andre tekster for å få bakgrunnskunnskap, er det ikke like viktig å bruke like mye tid. For mange studenter er det lettere å lese og forstå pensum til eksamen hvis de bruker oppslagsverk, leksikon og ordbøker (som også finnes på Internett). Men det er viktig ikke å ”lese seg bort” i stoff som ikke er eksamensrelatert. Så det dreier seg om å finne en balanse.

Hva kan teksten fortelle deg?

Før du begynner å lese en bok, er det viktigste du bør vite: Hva er det jeg skal vite? Hvordan er boken organisert? Les introduksjonen godt. Den forteller gjerne noe viktig om hvordan boken skal leses. I exphil-boken fortelles det f.eks. om hvordan første del inneholder originaltekster og annen del inneholder innføringsartikler eller kommentartekster. Det er også viktig at man får oversikt over pensumets omfang i begynnelsen. Å bruke noen timer på å bla seg gjennom kompendier og bøker, å se litt på kapitlene, overskrifter og underkapitler er ikke så dumt. Å bli kjent med stoffet på denne måten er noe som kan lønne seg i lengden, og det er aldri sløsing med tid.

Organisering av lesingen

Det kan være veldig nyttig å lage en leseplan. Har du ikke oversikt over pensum og hva du skal gjennom, er det for eksempel lett at du bruker for mye tid på de første tingene du leser. Målet er imidlertid å komme gjennom hele pensum på best mulig måte. Det er også nyttig å få oversikt over den delen av pensum man har tenkt å lese i én leseøkt og ikke gå i gang med å streke under fra første setning. Har man oversikt over det store bildet, skjønner man lettere hvordan man ikke skal henge seg opp i mindre ting som er detaljer i det store bildet. 

Det kan også være greit å lese noen av de enkle tingene først for å merke at man har progresjon, at man kommer seg frem og videre med pensum. Det er også lurt å lage en plan for den enkelte dagen, slik at man ikke leser det tyngste sist på dagen når man er mer sliten. Tekstene i pensum er veldig forskjellige og også av ulik vanskelighetsgrad. Derfor er det lurt å kombinere de ulike tekstene på en riktig måte. For eksempel er det noen av tekstene i exfac-kompendiet som leses raskere fordi det er virkelig spennende lesning, mens noen studenter syns for eksempel Durkheims tekst i kompendiet er tyngre å lese.

For å lese på en effektiv måte med tanke på eksamen er det lurt å lese eksamensoppgaver og hjelpespørsmål først. Da kan du lettere forstå hva det er du skal lære. Det er også nyttig å huske på at å være en spørrende leser øker konsentrasjonen. Leser man en tekst på jakt etter svar, skjerper man seg. Det er også viktig å tenke på dette fordi det er forskjeller mellom fagene. For eksempel er det ordene og begrepene og ikke enkeltforfatterne som er det viktige i kulturforståelse som det blir undervist i på Bali. I exphil er det også viktig å holde mer styr på hvilken filosof som sa hva og å kunne plassere filosofene riktig kronologisk.

 Når man leser en tekst, er det viktig å ha det klart for seg om det er

a) faktaopplysninger som blir gjengitt

b) forfatterens egne meninger og teorier som det blir gjort rede for.

I enkelt fag kan dere også få også gode forelesningsnotater som kan være en verdifull støtte i forberedelsene til eksamenene. 

Når man sitter og leser, er det viktig å ta tenkepauser for å ”fordøye” pensum. Å tenke over det man har lest, er også nyttig fordi du da setter dine egne ord på stoffet du har vært igjennom. Det er også veldig nyttig å snakke om det man har lest, da repeterer man, og stoffet ”synker” inn. Det er blant annet derfor kollokviegruppene er viktig.

Tommelfingerregler

Etter hvert avsnitt:

– Ta tenkepause.

– Hva var viktig i det du leste?

– Eventuelt kan du lese avsnittet en gang til. Er teksten vanskelig, er det bedre å lese gjennom et avsnitt to ganger enn å bruke lang tid én gang.

– Ta notater.

 Etter hvert kapittel:

– Sjekk at du har svarene på kontrollspørsmålene.

– Se over notatene til slutt.

Om lesehastighet

Mange føler at de leser for sakte, men å lese fort er noe man lett kan trene seg opp i. Alle kan forbedre lesehastigheten. Det viktigste å huske er at du ikke skal uttale de ordene du leser. Det kan virke som en selvsagt ting, men det er faktisk veldig vanlig å gjøre det uten å være bevisst på det. Det er ofte noe som henger igjen fra vi lærte å lese og fulgte ordene med fingertuppen og leste høyt, eller hvisket ordene for oss selv. Noen fortsetter med dette, og andre sier ordene inne i seg. Andre, som leser raskere tar seg ikke tid til å uttale eller å vokalisere ordene inne i seg, og raser bare videre. En annen ting man kan trene seg opp i, er hvordan man beveger øynene over sidene, hvordan man fokuserer på teksten. Noen leser faktisk saktere enn andre, nettopp fordi de har for mange bevegelser med øynene på hver linje.

Reklamer

From → Ukategorisert

Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: