Å skrive en tekst

Skrivefaser

Skrivearbeidet kan deles inn i tre faser, som imidlertid som regel vil gli litt over i hverandre: forberedelse, skriving og språkvask/redigering.

Å dele inn i disse fasene er nok mest nyttig når du skal skrive semesteroppgaver, artikler og tekster der du har mer tid til rådighet. På skoleeksamen vil du ha relativt dårlig tid og mindre mulighet for redigering. Den analytiske tilnærmingen til skrivearbeidet som denne faseinndelingen gir uttrykk for, er imidlertid nyttig også på en skoleeksamen.

Forberedelse

▪   Vit hva du vil si noe om.

▪   Du må samle inn det stoffet du vil bruke. Finn den litteraturen som kan være relevant og ta notater, helst i fullstendige og velformede setninger.

▪   Du bør ha et bevisst forhold til hvilken struktur du ønsker å gi stoffet. En klar formening om hva som skal være hovedbudskapet i teksten, gjør det lettere å strukturere teksten.

▪   Vurder hvor viktig stoffet er i forhold til det du ønsker å si noe om.

▪   Lag en disposisjon.

▪   Det kan lønne seg å forfølge en tanke eller et resonnement snarere enn bare å nevne det for så å hoppe videre.

Skriving

▪   Skriv så mye som mulig så tidlig som mulig.

▪   Strukturer stoffet under deloverskrifter med en klar forestilling om hva som er hovedfokus for teksten.

▪   Pass på at delene ordnes i en naturlig logisk rekkefølge.

▪   Innledning og konklusjon kan med fordel skrives til slutt.

▪   Skriv med tanke på leserne slik at teksten blir leservennlig. Stilen bør tilpasses lesergruppen til teksten.

▪   Skriv ut teksten med jevne mellomrom.

▪   Still deg kritisk til din egen tekst slik at du kan ta høyde for de eventuelle innvendingene som en leser måtte ha. 

Språkvask/redigering

▪   I denne fasen av arbeidet skal teksten “vaskes” og redigeres slik at den blir presentabel.

▪   Det kan være til hjelp å skrive ut teksten og å ta notater med penn.

▪   Kontroller at stilen er gjennomført, ordene er velvalgte, avsnittsinndelingen er passende, setningsbygningen er solid og ortografi og tegnsetting er korrekt.

▪   Et viktig mål i redigeringsfasen er å tilstrebe klarhet: Setningene skal være enkle å forstå for leseren.

▪   Leser du teksten høyt for deg selv, er det lettere å oppdage dårlig flyt, uheldig ordvalg, mangel på sammenheng mellom setningene, feil i tegnsettingen osv.

▪   Sørg for at språket er variert. Unngå vaghet. Riktig valg av ord gir høyere presisjon.  Unngå også en stiv kansellistil (byråkratspråk).

▪   Reglene for tegnsetting er vanskeligere å overholde enn du tror. Hvis du vet at du kommer til å skrive en del i årene fremover, kan det lønne seg, først som sist, å gå til anskaffelse av en bok som tar for seg disse reglene, for eksempel Finn Erik Vinjes Skriveregler (Aschehoug).

▪   Husk at de fleste pc-er og mac-er har stavekontroll og synonymordbok. Bruk gjerne disse verktøyene aktivt.

Tekststruktur

Det finnes ulike modeller for hvordan en tekst skal struktureres, deriblant den klassiske modellen, modellen til Antonius og en modell for den akademiske avhandlingen:

Den klassiske modellen

▪   innledning

▪   hoveddel

▪   avslutning

Modellen til Antonius

▪   innledning

▪   hoveddel – saksfremstilling

  – oversikt over saken

  – underbygging av eget syn

  – gjendrivelse av motpartens syn

▪   avslutning

Den akademiske avhandlingen

▪   innledning

▪   hoveddel – metoder

  – resultater

  – diskusjon

▪   avslutning

 En innledning begynner gjerne med et generelt utsagn som gir uttrykk for hva teksten skal handle om, og fortsetter med en presisering av hvordan saken skal belyses.

En hoveddel skal fremstille de viktigste ideene i teksten. Den består gjerne av flere kapitler som er inndelt i flere avsnitt.

En avslutning eller konklusjon gjentar hovedpunktene i teksten. En generell regel er at avslutningen ikke skal inneholde noe nytt og uforberedt stoff. Den kan imidlertid eventuelt påpeke begrensninger ved teksten du har skrevet og antyde hvordan disse begrensningene kunne ha blitt overvunnet. Avslutningen kan foreslå en vei videre. 

Struktureringsprinsipper

Den kan lønne seg å ha et bevisst forhold til hvilken logisk struktur du gir teksten. De følgende strukturene, noen ganger i kombinasjon, benyttes gjerne i akademiske oppgaver:

Temastruktur

Teksten kan gis en temastruktur ved at ulike temaer blir behandlet i ulike avsnitt. Ofte behandles det viktigste temaet først og de mindre viktige temaene etter hvert. 

Årsak-virkning struktur

I en tekst med denne strukturen blir det først gjort rede for årsakene til en hendelse, et problem eller lignende, og deretter virkningene.

Dialektisk struktur

Avsnittene i en slik struktur står gjerne mot hverandre. Argumenter for og mot en påstand listes opp. Det gis med andre ord en pro-et-kontra-oversikt.

Kronologisk struktur

En tekst har en kronologisk struktur når den gjør rede for noe i den tidsrekkefølgen hendelsene fant sted i.

De ulike tekstdelene

Ifølge den klassiske tekstmodellen har teksten, som vi husker, en innledning, en hoveddel (med beskrivelse og argumentasjon) og en avslutning. For leservennlighetens skyld bør informasjonen du kommer med i teksten, spres utover. Teksten kan være slitsom å lese dersom informasjonstettheten er for høy. Beskrivelsene bør være passe lange, og argumentene bør gis plass nok til å tre tydelig frem for leseren. På setningsnivå er det en grei regel å begrense seg til å komme med én informasjon per setning.

Overskrift: Du kan med fordel legge litt omtanke i valg av overskrift. En overskrift bør være forholdsvis enkel og samtidig vekke leserens interesse. Den skal gi et signal om hva som er hovedinnholdet i avsnittet.

Innledning: En innledning bør ikke være for lang. Den bør virke interessant for leseren og introdusere hovedpunktene i teksten.

Argumentasjon: Argumentasjon består ofte i å fremvise premisser og å trekke en konklusjon ut fra disse premissene. Gi argumentene dine god plass, og spar det beste argumentet til slutt. Dersom du argumenterer mot en alternativ posisjon eller en motpart, kan det være lurt å gjøre de nødvendige innrømmelsene før du gjendriver motpartens argumenter. I akademiske oppgaver bør argumentasjonen være åpen, det vil si at premissene for konklusjonen bør komme klart frem og være kontrollerbare. 

Du kan argumentere for påstandene dine for eksempel

▪   ved bruk av eksempler

▪   gjennom å vise til eksperter og teorier

▪   ved å vise til tall og statistikk

Det er viktig å kvalitetssikre belegget ditt. Eksemplene bør være gode og representative. Ekspertene bør være autoriteter på feltet. Og teoriene og det tallmessige grunnlaget bør være til å stole på.

Det er lett å henfalle til usaklig argumentasjon, som

▪   å generalisere ut fra enkelttilfeller

▪   å vise til at flertallet støtter oppfatningen (flertallet har ikke alltid rett)

▪   å hevde at påstanden din er selvinnlysende

▪   å gi en fordreid fremstilling av saksforholdet og utelate det som taler mot påstanden din

Beskrivelse: Dersom du skal beskrive noe, bør beskrivelsen være så konkret som mulig. For mye abstraksjon gjør at man fjerner seg fra saken. Konkrete detaljer gir teksten koloritt og karakter.

Avslutning: Avslutningen din bør fungere oppsummerende. Konklusjonen bør ikke komme som noen overraskelse. Gjenta gjerne hovedpunktene i teksten: Du sier hva du har sagt, nemlig det som du lovet å si i innledningen.

AVSNITT

Inndelingen i avsnitt sørger for at leseren får en liten og nødvendig pause mellom all informasjonen. Det vil være naturlig å begynne på et nytt avsnitt når du skal ta for deg et nytt delemne. Et godt avsnitt er ofte kjennetegnet av at det bare fremhever ett poeng.

Hvert enkelt avsnitt skal utføre en konkret jobb. Så når du skriver et avsnitt, er det viktig at du ser klart for deg hvilken jobb avsnittet skal gjøre, for eksempel at det skal beskrive et saksforhold, eksemplifisere noe eller fremsette et argument.

Avsnittet er en avgrenset enhet i en tekst, gjerne på fem til ti setninger. Setningene i avsnittet skal henge sammen samtidig som avsnittet skal henge sammen avsnittene rundt.

Avsnitt kan markeres enten ved å hoppe over en linje eller ved bruk av innrykk.

Avsnittets struktur

I likhet med teksten som helhet kan avsnittet gis en tredelt struktur: innledning, hoveddel og avslutning. Innledningsvis kommer en såkalt nøkkelsetning som forteller hva avsnittet skal handle om og introduserer nøkkelordet i avsnittet. Hoveddelen inneholder utdypninger, eksempler, begrunnelser, sammenligninger, definisjoner o.l. I avslutningen gjentas nøkkelordet fra første setning. Avsnittet har altså følgende struktur:

▪   innledning – nøkkelsetning der nøkkelord lanseres

▪   hoveddel – med utdypning, eksempler osv.

▪   avslutning – som gjentar nøkkelordet i avsnittet

Ulike prinsipper for organisering av avsnitt

▪   fra det generelle til det spesielle

▪   fra det spesielle til det generelle

▪   fra det viktige til det mindre viktige (journalistikk)

▪   fra det mindre viktige til det viktige (argumentative tekster)

▪   spørsmål og svar

▪   fra årsak til virkning

▪   fra virkning til årsak

▪   sammenligning og kontrastering

▪   kronologi (tidsrekkefølge)

▪   fra nært til fjernt

▪   fra fjernt til nært

Sammenbindere

Et avsnitt henger sammen ved hjelp av sammenbindere og gjentagelser. Sammenbindere er uttrykk som skaper logiske relasjoner mellom de ulike partiene og setningene i et avsnitt. Her er noen vanlige sammenbindere:

▪   rekkefølge: dessuten, videre, og, også, i tillegg, deretter, for det første, for det andre, for det tredje …, til slutt, sist, men ikke minst, dels – dels, på den ene side, på den andre side

▪   fremheving: først og fremst, primært, særlig, faktisk, viktigere, viktigst, spesielt, uten tvil, naturligvis, selvsagt, åpenbart, tydeligvis, ikke minst, ikke bare …, men også

▪   motsetning: men, derimot, imidlertid, tvert imot, i motsetning til, på den annen side

▪   innrømmelse: selv om, på tross av, likevel, ikke desto mindre, riktignok, ganske visst

▪   eksempel: for eksempel, som eksempel, eksempelvis, det vil si, nærmere bestemt

▪   årsak/virkning: derfor, av den grunn, dermed, på grunn av, fordi, følgelig, altså, slik (at)

▪   omformulering: kort sagt, med andre ord, som sagt

▪   tid: deretter, først, før, av og til, senere, senest, etter, tidligere, allerede, for tiden, nå, straks, umiddelbart, innen, snart, snarest, i løpet av, dengang, sjelden, ofte, da, når

▪   sted: her, der, i forgrunnen, i bakgrunnen, øverst, nederst, ved siden av, ovenfor, nedenfor, oppe, nede

▪   positiv holdning: heldigvis, gjerne, heller, helst, til alt hell

▪   negativ holdning: dessverre, uheldigvis, beklageligvis

▪   usikkerhet: kanskje, muligens, trolig, antagelig, sannsynligvis, forholdsvis, temmelig, nokså, vel, nok, ganske, stort sett, som regel, neppe, til dels, til en viss grad

▪   konklusjon: endelig, til slutt, som konklusjon, som avslutning, derfor, altså, for å summere opp, følgelig

Gjentagelser

Også gjentagelser er med på å binde en tekst sammen. Gjentagelser av nøkkelord, erstatningsord som den, det, de, han, hun, og andre ord og uttrykk gir leseren en rød tråd i teksten som han kan følge. For at språket skal bli mer variert, er det også mulig å bruke synonymer, for eksempel for nøkkelordet. Ved bruk av pronomen (den, det, dette, denne, disse osv.) er det veldig viktig at det er helt klart hva ordet viser til. Klarheten ivaretas ofte bedre av at substantivet gjentas.

Avsnittsoverganger

Ikke bare skal det være sammenheng internt i en avsnitt, men det skal også være sammenheng mellom de ulike avsnittene. Her er noen ulike måter å lage avsnittsoverganger på:

▪   Gjentagelse: Første setning i det nye avsnittet kan inneholde nøkkelord som også fremtrer i siste setning i avsnittet før.

▪   Spørsmål og svar: Det første avsnittet kan avslutte med et spørsmål som det neste avsnittet så forsøker å svare på.

▪   Oppsummering: Man kan oppsummere enkeltmomenter i avsnittet over før man går videre med noe nytt. I den forbindelse kan man for eksempel ta i bruk logiske markører som derfor, likevel, av den grunn, for eksempel, følgelig osv.

SPRÅK

Språket i en akademisk oppgave skiller seg fra dagligspråket gjennom å være mer logisk, tankeorientert, upersonlig, abstrakt og bildefattig. Dagligspråket, på sin side, er sanselig, handlingsorientert, konkret og bilderikt. Selv om du skriver en akademisk oppgave, kan du med fordel ta i bruk noen effektive virkemidler fra dagligspråket, slik som konkrete eksempler, retoriske spørsmål, direkte tale, personlig tonefall, fremheving, variert setningslengde.

GENERELLE TIPS OM SETNINGSBYGNING

▪   Si én ting av gangen.

▪   Ikke la setningen inneholde mer enn én hovedsetning og to leddsetninger.

▪   La det viktigste stå i hovedsetningen, detaljene i leddsetningen.

▪   Subjekt og verbal bør stå så tett inntil hverandre som mulig.

▪   Hovedpoenget bør komme tidlig i setningen.

▪   Hovedsetningen bør som regel plasseres før leddsetningen.

▪   Setningen bør ikke være for lang.

▪   Dersom du ser at setningen er for lang, kan du for eksempel stryke og, men, eller, for, sette punktum og begynne på ny setning.

▪   Språket flyter dårlig dersom flere korte setninger står etter hverandre.

▪   Unngå ufullstendige setninger med mindre de blir bevisst. Et minstekrav til en fullstendig setning er at den inneholder subjekt og verbal.

▪   Du kan fremheve noe ved å plassere det først eller sist i setningen.

▪   Det er viktig å variere setningsoppbygningen. Unngå at alle setningene har en ”subjekt + verbal”-struktur. Vær også sparsommelig med bruken av ”Det er …”-setninger.

GENERELLE TIPS OM ORDVALG

▪   Ha en høy bevissthet om ordene du velger å bruke. Test dem for å se om de passer og om de er så presise som du ønsker at de skal være.

▪   Velg verb i stedet for verbalsubstantiver: Setningen ”han fremla et forslag om å reise til Roma” glir vel ikke like glatt som ”han foreslo å reise til Roma”? Eksempler på verbalsubstantiver er ”gjøre en sammenligning”, ”rette en henvendelse”, ”foreta en observasjon”. Alternativt kan man helt enkelt si ”sammenligne”, ”henvende seg”, ”observere”. Verbalsubstantivene, som ofte slutter på ”-ing”, ”-else” og ”-sjon”, kan altså som regel med fordel skiftes ut med verb.

▪   Bruk aktive verb (bruker, brukte) fremfor omskreven passiv (ble brukt) og s-passiv (brukes).

▪   Fjern tomme og unødvendige ord.

▪   Unngå smør på flesk, det vil si å si det samme flere ganger bare med andre ord, som ”vi tror at vi antakeligvis bør …”

▪   Vanlige ord er ofte å foretrekke fremfor de gammeldagse: ”om” fremfor ”angående”, ”likevel” fremfor ”dog”, ”hvordan” fremfor ”hvorledes”, ”dermed” fremfor ”således” osv. Gammeldagse ord skaper ofte en unødvendig avstand.

▪   Unngå overdrivelser og falsk beskjedenhet.

▪   Bruk konkrete ord. Skriv gjerne ”buss” eller ”trikk” i stedet for ”transportmiddel”.

 Kilde: Rognsaa, Kunsten å skrive godt, Universitetsforlaget, 2001.