Skip to content

Om sensur av hjemmeeksamen og skoleeksamen

Karakterene til eksamen settes på litt ulike måter for hver eksamen, men karakterskalaen og kriteriene for karakterene er de samme. Oppgaver må være levert innen fristen for å bli vurdert av sensor. På skoleeksamen må alle deloppgaver være besvart for at kandidaten skal stå.

Stryk betegnes med karakteren F. Laveste ståkarakter er E og høyeste karakter er A. C betegner en middels god innsats der grunnkravene til kunnskap er vist, men heller ikke mer. Deler som ikke er besvart, kan føre til stryk samlet, men ellers veies oppgavens ulike deler i forhold til hverandre.

Sensurfrist for alle eksamener er normalt tre uker, men helger og helligdager telles ikke, så i praksis vil det ta noe lenger tid før resultatene gjøres tilgjengelig. Det hender også at det gjøres unntak og at lengre sensurfrist settes, blant annet i forbindelse med sensur av skoleeksamen på studiestedene i utlandet, men da vil alle studenter bli informert om dette.

Karakterer publiseres på studentweb så snart sensur har falt for de ulike eksamenene, og karakterutskrift tilsendes fra Høgskolen straks sensur har falt for siste eksamen. Normalt gis det beskjed på e-post, i enkelte tilfeller også på sms, når sensuren er publisert.

10 bud for skoleeksamen

NB. På noen eksamener vil det være kortere spørsmål som skal besvares på én til to sider. Disse kan besvares uten særlig innledning og avslutning. Rådene nedenfor gjelder først og fremst for langsvarsoppgaver.

(1) Tenk godt over hvilken oppgave du vil velge dersom du har valgmuligheter. Velg temaer der du vet du kan skrive mest og der du ikke har vesentlige hull i kunnskapen.

(2) Forsikre deg om at du har forstått oppgaven. Hvis oppgaven virker tvetydig eller uklar, så skriv ned de mulige tolkningene, og velg den som virker mest rimelig. (Nevn gjerne i innledningen hvordan du har valgt å tolke oppgaven.)

(3) Skriv først en disposisjon eller lag et tankekart slik at du får ned all relevant kunnskap i stikkordsform.

(4) Skriv besvarelsen og få med en INNLEDNING der du gjør det klart at du har forstått oppgaven og at det du skriver, er svar på oppgaven. Innledningen kan du la stå på ett eller to egne ark i fall du vil skrive den om og skifte den ut senere.

(5) Hoveddelen av besvarelsen bør være FYLDIG OG LANG, og den bør ha en drøftende form. Stopp gjerne opp ved fremmedord og nye begreper, og forklar hva de betyr. Gi eksempler. Drøft uklarheter og mulige innvendinger til teoriene du presenterer.

(6) IKKE GÅ FOR FORT FRAM I FREMSTILLINGEN. Du har mer tid enn du tror. GÅ INN FOR Å SKRIVE EN LANG BESVARELSE.

(7) Ikke la besvarelsen av den ene oppgaven gå for mye ut over den andre eller motsatt. Husk at delene teller like mye og at en veldig snau besvarelse av den ene oppgaven kan trekke helheten dramatisk ned eller føre til stryk.

(8) Hvis oppgaven har flere delspørsmål, må du forsikre deg om at disse er ordentlig og grundig besvart før du avslutter.

(9) Oppgavene skal ha en oppsummerende AVSLUTNING. Denne skal ikke presentere filosofens eller teoretikerens konklusjon, men konklusjonen av din egen oppgavebesvarelse. Du skal forklare hvordan det du har skrevet besvarer oppgaveteksten. Skriv gjerne avslutningen på ett eller to egne ark i fall du vil skrive den om og skifte den ut senere.

(10) IKKE GÅ FØR TIDEN ER UTE! Dette er veldig viktig. Bruk all den tiden du har til rådighet. Blir du sittende med tid til overs kan du skrive om én eller flere innledninger eller avslutninger.

10 bud for lesing til eksamen

(1) Sett av godt med tid for eksamenslesing. Ikke påta deg full jobb ved siden av eksamenslesingen, og unngå å ha for mye annet program. Skal du komme gjennom stoffet og virkelig være forberedt, trenger du mye tid og lange økter.

(2) Sikre deg et godt sted å lese på. Fungerer det ikke å lese hjemme, så ta konsekvensen av dette, og finn deg et fast sted for eksempel i en park, en lesesal eller et bibliotek.

(3) Skaff deg oversikt over hva som er på pensum, så du vet hva du skal kunne. Les gjennom bokens register, og sjekk pensumlister.

(4) Under lesningen bør du stoppe opp ved vanskelige begreper, og prøve å forstå dem ved å lese på kryss og tvers og bruke oppslagsverk eller et godt oppslagssted på Internett. Jobber du på denne måten, vil du få klaret opp i ting som du bare halvveis forstår og gjøre deg selv i stand til å skrive om dem selv.

(5) Den første fasen av innspurten: Finn ut hvor du har størst hull i kunnskapen, og start lesingen med å orientere deg om dette stoffet. Les pensumtekster som du ennå ikke har rukket over. Sørg for at du i det minste er i stand til å nevne noen hovedbegreper for hvert hovedemne på pensum.

(6) Den andre fasen av innspurten: Sjekk at du er i stand til kort å beskrive gangen i hvert emne. Test deg selv ved å gjøre rede for grunnleggende begreper og argumenter. Sett begrepene i sammenheng, og vær på utkikk etter sammenhenger mellom ulike deler av pensum.

(7) Den tredje fasen av innspurten: Repeter ved å lese gjennom notater og støttemateriell. Prøv å besvare kontrollspørsmål og repetisjonsspørsmål. Bruk bøkene som oppslagsverk, og sjekk ting du er usikker på. Les fulle tekstpassasjer og kapitler kun hvis du oppdager at du står helt fast på noe.

(8) Benytt veiledende materiell som er delt ut. Kontrollspørsmål, veiledende spørsmål og kollokvieoppgaver gir alle en pekepinn på hva som er viktig på pensum. Se på tidligere eksamensoppgaver, og gjør deg kjent med ulike former for eksamensspørsmål.

(9) Snakk med andre studenter om du har anledning. Gjør du det, kan du bli minnet på ting som er verdifullt i leseprosessen. 

(10) Les gjerne intenst de siste dagene før eksamen, men sørg for å få hvilt og sovet ordentlig før selve eksamensdagen. Her benytter folk ulike strategier, men det kan være en god idé å la kunnskapen synke fremfor å stresse med å terpe detaljer til siste minutt. 

Tekstformatering, litteraturliste, litteraturhenvisning og sitering av litteratur

Følgende standarder anbefales brukt på faglige tekster som innleveres på studieprogrammene til Kulturakademiet & Høgskolen i Vestfold i Roma, Barcelona og på Bali. Det er verdt å merke seg at det fins ulike standarder og retningslinjer, men i det følgende finner du altså standardene som vi anbefaler studentene våre.

Format

Sideformat: A4 (stående).

Sidetall: avhengig av type tekst.

Sidenummerering: alltid.

Linjeavstand: 1,5.

Marger: 2,5 cm. til alle sider (Word-standard).

Tekstjustering: venstrejustert eller blokkjustert.

Skrifttype tekst: Times New Roman.

Skriftstørrelse tekst: 12 punkt.

Skriftstørrelse forside: ca. 20 punkt.

Skriftstørrelse overskrift: 12 punkt eller noe større.

Avsnitt angis systematisk ved å bruke et ekstra linjeskift mellom hvert avsnitt.

Forsiden: skal inneholde (1) tittel på den faglige teksten, (2) navn på forfatter, (3) studieprogram og semester (eks. Exphil i Barcelona, vår 2013), (4) navn på utdanningsinstitusjon (Kulturakademiet & Høgskolen i Vestfold).

Litteraturliste

All litteratur som benyttes skal listes opp i alfabetisk rekkefølge etter forfatterens etternavn.

Bøker av forfatter skal føres på følgende måte:

Forfatter. (Utgivelsesår). Tittel på bok: Undertittel på bok (utgave). Utgivelsessted: Forlag.

Grimen, H. (2003), Samfunnsvitenskapelige tenkemåter (3. utgave). Oslo: Universitetsforlaget.

Bøker med redaktør kan føres på følgende måte: 

Tangen, O. (red.) (1988). Kostnader ved utdanning. Bergen: Høyskoleforlaget.

Tangen, O., Bakke, T. & Hagen, G. (red.) (1992). Utdanningsløpet. Oslo. Medieforlaget.

Artikler i tidsskrift kan føres på følgende måte:

Forfatter. (Utgivelsesår). ”Tittel på artikkel.” Tidsskriftets tittel, årgang (nummer), sidetall.

Hansen, P. & Karlsen, J. (2006). ”Læreryrket før og nå.” Pedagogisk tidsskrift, 5(1), 33-49.

Artikler i aviser kan føres på følgende måte:

Forfatter. (Utgivelsesår, dato). ”Tittel på artikkel.” Avisens tittel, sidetall.

Karlsen, T. (2004, 8.-14. juni). ”Den norske virkeligheten”. Morgenbladet, s. 7.

Svendsen, A. P. (2001, 25. juni). ”Den glade student”. Aftenposten (Morgenutg.), s. 14-15.

Materiale fra Internett kan føres på følgende måte:

Forfatter. (Utgivelsesår). Tittel. Opplysninger om sted og utgiver. Lokalisert [besøksdato], fra [URL]

Skog, A. (2000). Kunst og kultur i tide og utide gjennom tidene. Bergen: Høgskolen i Bergen. Lokalisert 9. mai 2001, fra http://www.testing.no/kunstogkultur.html

Vær kritisk til kvalitet på materiale fra Internett.

Litteraturhenvisninger

Det skal henvises fortløpende til alt man skriver i faglige tekster som er lest i og hentet fra bøker, artikler og Internettet. Henvisningen skal kun inneholde forfatterens etternavn, utgivelsesår på publikasjonen samt sidetall. Mer detaljert informasjon om publikasjonen vil en leser finne i litteraturlisten. Henvisningen kan plasseres på begynnelsen av en setning, i midten av en setning eller på slutten av en setning. Slik skal en henvisning se ut:

(Forfatterens etternavn, utgivelsesår, sidetall)

(Pettersen, 2006, 28)

Står henvisningen på slutten av en setning, må du huske å sette punktum etter parentesens slutt.

Sitering av litteratur

Alt man siterer direkte i faglige tekster, skal det henvises til umiddelbart etter selve sitatet. Henvisningen skal kun inneholde forfatterens etternavn, utgivelsesår på publikasjonen samt sidetall. Sitatet skal gjengis ordrett.

Sitater på opptil tre linjer inkluderes i den løpende teksten. De må settes i anførselstegn og gis en litteraturhenvisning:

”Sitert tekst” (Forfatterens etternavn, utgivelsesår, sideangivelse).

”Å spørre er å søke. Enhver søken blir på forhånd ledet av det som søkes.” (Heidegger, 2007, 34).

Sitater på mer enn tre linjer rykkes inn i teksten (høyreinnrykk, eventuelt venstreinnrykk i tillegg). Slike sitater skal ikke settes i anførselstegn, men skilles fra den øvrige teksten med en blank linje før og etter sitatet. Sitatene skal også gis enkel linjeavstand og punktstørrelse 10.

Dersom deler av sitatet ikke er relevant for fremstillingen, kan de utelates gjennom å markere dette med tre punktum omgitt av en skarp klamme: […].

”Hverdagen er travel. […] Voksne tar ikke barn på alvor” (Ås, 1996, 27).

Kilde

Lindseth (2007). Skriving av faglige tekster: En guide for studenter. Hamar: Høgskolen i Hedmark. Lokalisert 6. september 2008, fra http://www.hihm.no/Dav/1650457080.pdf

10 råd om skriving av hjemmeoppgave

(1) Benytt deg av muligheten for tilbakemelding hvis det foreligger. Pass på å planlegge arbeidet slik at du får levert inn et utkast som er mest mulig ferdig. Jo mer du har fått på plass i førsteutkastet, jo mer relevant blir tilbakemeldingen. Hvis du allerede har gjort ditt beste, vil kommentarene gjelde ting du faktisk ikke har fått med eller på plass, ikke selvfølgelige mangler som du uansett ville rettet opp.

(2) Les oppgaveteksten grundig. Hvis du syns den er uklar, prøv å tolke den på ulike måter og velg en tolkning. Hvis du er usikker, spør faglærer. Tenk gjennom om oppgaven kan løses på ulike måter, og vurder hvordan det er best å løse den.

(3) Les tekstene oppgaven spør om grundig. Strek under viktige passasjer som kan egne seg for å siteres i oppgaven. Slike passasjer kan være vendepunkter i teksten, uklare passasjer som trenger forklaring og tolkning eller tekststeder som av andre grunner er spesielt interessante.

(4) Gjør deg fortrolig med de viktigste begrepene og fremmedordene som brukes i teksten. Les gjerne i andre kilder og oppslagsverk for å bedre din egen forståelse. Ta notater.

(5) Sett opp en disposisjon, ordnet med innledning, midtdel og avslutning. Vurder rekkefølgen og utvalget av stoff, og velg slik at du holder deg til oppgaven og får en tydeligst mulig rød tråd i din egen tekst.

(6) Skriv innledningen. Denne bør presentere problemstillingen, si noe om hvordan problemstillingen vil bli drøftet og plassere problemstillingen i en større sammenheng – historisk eller tematisk.

(7) Skriv midtdelen. Ta deg tid til å forklare begreper underveis og til å drøfte meningen til og holdbarheten av argumentene du gjengir. Trekk inn likheter med og motsetninger til andre teorier og argumentasjonsmåter. Bygg gjerne opp fremstillingen omkring nøye utvalgte sitater som du selv kommenterer.

(8) Skriv avslutningen. Denne bør romme en kort oppsummering av hva du har kommet fram til. Her kan hovedpoengene understrekes på nytt, og det er vanlig å knytte fremstillingen opp igjen til innledningen. I avslutningen skal du påpeke at du har vist og drøftet det du lovet leseren i innledningen.

(9) Les igjennom oppgaven. Skriv om innledningen hvis den ikke passer oppgaven. Hvis den lover mer enn du klarte å holde, så kutt ned. Hvis du gjør en masse i oppgaven som du ikke hadde regnet med da du skrev innledningen, så skriv om og pek frem mot dette.

(10) Skriv litteraturliste, sjekk fotnoter og andre ordensregler. Disse finnes i eget skriv. Dobbeltsjekk rettskrivning i sitater. Les teksten høyt for deg selv eller andre og få gjerne andre til å lese igjennom. Sjekk alt nøye.

Om fusk ved hjemmeeksamen

Fusk i forbindelse med eksamener som foregår uten tilsyn kan f.eks. være:

• besvarelse som er hentet ut fra Internett og helt eller delvis utgitt som egen besvarelse

• besvarelse som helt eller delvis er brukt av en annen person til en tidligere eksamen

• besvarelse som helt eller delvis er brukt av studenten ved en tidligere eksamen

• besvarelse som helt eller delvis er utarbeidet av en annen person

• innlevert arbeid av praktisk eller kunstnerisk art som er laget av andre enn studenten selv

• gjengivelse/sitater fra lærebøker, andre fagbøker, andres oppgaver, stoff som er hentet fra Internett osv. som er framstilt uten kildehenvisning og uten klar markering av at dette er gjengivelse/sitater

Studentene skal lære hvordan de skal bruke kilder og referanser. Studentene skal gjøres kjent med hvilke regler som gjelder for bruk av kilder i forbindelse med eksamener uten tilsyn; masteroppgave/hovedoppgave, semesteroppgave, prosjektoppgave, hjemmeoppgave o.l. Dette kan studentene gjøres oppmerksom på ved utdeling av oppgave, godkjenning av problemstilling, tildeling av veileder o.l. Studentene må videre gjøres oppmerksom på at manglende kildehenvisninger kan medføre mistanke om fusk. En kandidat som tar høyere utdanning har selv plikt til å sette seg inn i reglene som gjelder for bruk av sitater. Det vil likevel kunne oppstå tilfeller hvor studenten kan bli mistenkt for å fremstille andres arbeid som sitt eget, dvs. gjengivelse/avskrift uten kildehenvisning. I prinsippet skulle man da kunne betrakte dette som fusk. Det kan imidlertid være nødvendig å skille mellom hva som kvalifiserer for å kunne betraktes som fusk, og hva som bare er en faglig umoden og dårlig besvarelse. Begrepet fusk må i denne sammenheng vurderes og avgrenses mot prestasjonssvikt. Følgende vurdering og avgrensning kan være retningsgivende:

Avskrift i mindre omfang eller lett omskrivning av alminnelig kjente lærebøker/pensumlitteratur uten kildehenvisning betraktes ikke uten videre som fusk, men kan lettere ansees som en faglig umoden og dårlig besvarelse. Avskrift eller lett omskriving av mer «ukjente» publikasjoner, Internettsider, populærvitenskapelig litteratur eller andres oppgaver uten kildehenvisning betraktes som fusk.

En slik avgrensning må imidlertid gjøres avhengig av hvilket nivå studenten befinner seg på, og vil være mest aktuelt overfor studenter på lavere nivå i utdanningsforløpet. Der avskriften ikke medfører at faglærer/sensor rapporterer forholdet som mistanke om fusk, men hvor dette løses ved at det gis stryk eller trekk i karakteren, kan sensor(ene) redegjøre for at det er funnet avskrift fra kilder som ikke er oppgitt. Denne redegjørelsen skal da instituttet legge ved til de nye sensorene ved en eventuell klage fra studenten på karakteren.

Konsekvenser etter universitetsloven

Etter universitetsloven kan en student som fusker få den aktuelle eksamen annullert. I tillegg kan studenten bli utestengt fra institusjonen og fratas retten til å gå opp til eksamen ved de andre institusjonene som går inn under universitetsloven i inntil ett år.

Lokalisert 30. juni 2011, fra http://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=afc7f5d3-1388-492f-aceb-046b4a2e3f62&groupId=10578

Å skrive en tekst

Skrivefaser

Skrivearbeidet kan deles inn i tre faser, som imidlertid som regel vil gli litt over i hverandre: forberedelseskriving og språkvask/redigering.

Å dele inn i disse fasene er nok mest nyttig når du skal skrive semesteroppgaver, artikler og tekster der du har mer tid til rådighet. På skoleeksamen vil du ha relativt dårlig tid og mindre mulighet for redigering. Den analytiske tilnærmingen til skrivearbeidet som denne faseinndelingen gir uttrykk for, er imidlertid nyttig også på en skoleeksamen.

Forberedelse

▪   Vit hva du vil si noe om.

▪   Du må samle inn det stoffet du vil bruke. Finn den litteraturen som kan være relevant og ta notater, helst i fullstendige og velformede setninger.

▪   Du bør ha et bevisst forhold til hvilken struktur du ønsker å gi stoffet. En klar formening om hva som skal være hovedbudskapet i teksten, gjør det lettere å strukturere teksten.

▪   Vurder hvor viktig stoffet er i forhold til det du ønsker å si noe om.

▪   Lag en disposisjon.

▪   Det kan lønne seg å forfølge en tanke eller et resonnement snarere enn bare å nevne det for så å hoppe videre.

Skriving

▪   Skriv så mye som mulig så tidlig som mulig.

▪   Strukturer stoffet under deloverskrifter med en klar forestilling om hva som er hovedfokus for teksten.

▪   Pass på at delene ordnes i en naturlig logisk rekkefølge.

▪   Innledning og konklusjon kan med fordel skrives til slutt.

▪   Skriv med tanke på leserne slik at teksten blir leservennlig. Stilen bør tilpasses lesergruppen til teksten.

▪   Skriv ut teksten med jevne mellomrom.

▪   Still deg kritisk til din egen tekst slik at du kan ta høyde for de eventuelle innvendingene som en leser måtte ha. 

Språkvask/redigering

▪   I denne fasen av arbeidet skal teksten “vaskes” og redigeres slik at den blir presentabel.

▪   Det kan være til hjelp å skrive ut teksten og å ta notater med penn.

▪   Kontroller at stilen er gjennomført, ordene er velvalgte, avsnittsinndelingen er passende, setningsbygningen er solid og ortografi og tegnsetting er korrekt.

▪   Et viktig mål i redigeringsfasen er å tilstrebe klarhet: Setningene skal være enkle å forstå for leseren.

▪   Leser du teksten høyt for deg selv, er det lettere å oppdage dårlig flyt, uheldig ordvalg, mangel på sammenheng mellom setningene, feil i tegnsettingen osv.

▪   Sørg for at språket er variert. Unngå vaghet. Riktig valg av ord gir høyere presisjon.  Unngå også en stiv kansellistil (byråkratspråk).

▪   Reglene for tegnsetting er vanskeligere å overholde enn du tror. Hvis du vet at du kommer til å skrive en del i årene fremover, kan det lønne seg, først som sist, å gå til anskaffelse av en bok som tar for seg disse reglene, for eksempel Finn Erik Vinjes Skriveregler (Aschehoug).

▪   Husk at de fleste pc-er og mac-er har stavekontroll og synonymordbok. Bruk gjerne disse verktøyene aktivt.

Tekststruktur

Det finnes ulike modeller for hvordan en tekst skal struktureres, deriblant den klassiske modellenmodellen til Antonius og en modell for den akademiske avhandlingen:

Den klassiske modellen

▪   innledning

▪   hoveddel

▪   avslutning

Modellen til Antonius

▪   innledning

▪   hoveddel – saksfremstilling

  – oversikt over saken

  – underbygging av eget syn

  – gjendrivelse av motpartens syn

▪   avslutning

Den akademiske avhandlingen

▪   innledning

▪   hoveddel – metoder

  – resultater

  – diskusjon

▪   avslutning

 En innledning begynner gjerne med et generelt utsagn som gir uttrykk for hva teksten skal handle om, og fortsetter med en presisering av hvordan saken skal belyses.

En hoveddel skal fremstille de viktigste ideene i teksten. Den består gjerne av flere kapitler som er inndelt i flere avsnitt.

En avslutning eller konklusjon gjentar hovedpunktene i teksten. En generell regel er at avslutningen ikke skal inneholde noe nytt og uforberedt stoff. Den kan imidlertid eventuelt påpeke begrensninger ved teksten du har skrevet og antyde hvordan disse begrensningene kunne ha blitt overvunnet. Avslutningen kan foreslå en vei videre. 

Struktureringsprinsipper

Den kan lønne seg å ha et bevisst forhold til hvilken logisk struktur du gir teksten. De følgende strukturene, noen ganger i kombinasjon, benyttes gjerne i akademiske oppgaver:

Temastruktur

Teksten kan gis en temastruktur ved at ulike temaer blir behandlet i ulike avsnitt. Ofte behandles det viktigste temaet først og de mindre viktige temaene etter hvert. 

Årsak-virkning struktur

I en tekst med denne strukturen blir det først gjort rede for årsakene til en hendelse, et problem eller lignende, og deretter virkningene.

Dialektisk struktur

Avsnittene i en slik struktur står gjerne mot hverandre. Argumenter for og mot en påstand listes opp. Det gis med andre ord en pro-et-kontra-oversikt.

Kronologisk struktur

En tekst har en kronologisk struktur når den gjør rede for noe i den tidsrekkefølgen hendelsene fant sted i.

De ulike tekstdelene

Ifølge den klassiske tekstmodellen har teksten, som vi husker, en innledning, en hoveddel (med beskrivelse og argumentasjon) og en avslutning. For leservennlighetens skyld bør informasjonen du kommer med i teksten, spres utover. Teksten kan være slitsom å lese dersom informasjonstettheten er for høy. Beskrivelsene bør være passe lange, og argumentene bør gis plass nok til å tre tydelig frem for leseren. På setningsnivå er det en grei regel å begrense seg til å komme med én informasjon per setning.

Overskrift: Du kan med fordel legge litt omtanke i valg av overskrift. En overskrift bør være forholdsvis enkel og samtidig vekke leserens interesse. Den skal gi et signal om hva som er hovedinnholdet i avsnittet.

Innledning: En innledning bør ikke være for lang. Den bør virke interessant for leseren og introdusere hovedpunktene i teksten.

Argumentasjon: Argumentasjon består ofte i å fremvise premisser og å trekke en konklusjon ut fra disse premissene. Gi argumentene dine god plass, og spar det beste argumentet til slutt. Dersom du argumenterer mot en alternativ posisjon eller en motpart, kan det være lurt å gjøre de nødvendige innrømmelsene før du gjendriver motpartens argumenter. I akademiske oppgaver bør argumentasjonen være åpen, det vil si at premissene for konklusjonen bør komme klart frem og være kontrollerbare. 

Du kan argumentere for påstandene dine for eksempel

▪   ved bruk av eksempler

▪   gjennom å vise til eksperter og teorier

▪   ved å vise til tall og statistikk

Det er viktig å kvalitetssikre belegget ditt. Eksemplene bør være gode og representative. Ekspertene bør være autoriteter på feltet. Og teoriene og det tallmessige grunnlaget bør være til å stole på.

Det er lett å henfalle til usaklig argumentasjon, som

▪   å generalisere ut fra enkelttilfeller

▪   å vise til at flertallet støtter oppfatningen (flertallet har ikke alltid rett)

▪   å hevde at påstanden din er selvinnlysende

▪   å gi en fordreid fremstilling av saksforholdet og utelate det som taler mot påstanden din

Beskrivelse: Dersom du skal beskrive noe, bør beskrivelsen være så konkret som mulig. For mye abstraksjon gjør at man fjerner seg fra saken. Konkrete detaljer gir teksten koloritt og karakter.

Avslutning: Avslutningen din bør fungere oppsummerende. Konklusjonen bør ikke komme som noen overraskelse. Gjenta gjerne hovedpunktene i teksten: Du sier hva du har sagt, nemlig det som du lovet å si i innledningen.

AVSNITT

Inndelingen i avsnitt sørger for at leseren får en liten og nødvendig pause mellom all informasjonen. Det vil være naturlig å begynne på et nytt avsnitt når du skal ta for deg et nytt delemne. Et godt avsnitt er ofte kjennetegnet av at det bare fremhever ett poeng.

Hvert enkelt avsnitt skal utføre en konkret jobb. Så når du skriver et avsnitt, er det viktig at du ser klart for deg hvilken jobb avsnittet skal gjøre, for eksempel at det skal beskrive et saksforhold, eksemplifisere noe eller fremsette et argument.

Avsnittet er en avgrenset enhet i en tekst, gjerne på fem til ti setninger. Setningene i avsnittet skal henge sammen samtidig som avsnittet skal henge sammen avsnittene rundt.

Avsnitt kan markeres enten ved å hoppe over en linje eller ved bruk av innrykk.

Avsnittets struktur

I likhet med teksten som helhet kan avsnittet gis en tredelt struktur: innledning, hoveddel og avslutning. Innledningsvis kommer en såkalt nøkkelsetning som forteller hva avsnittet skal handle om og introduserer nøkkelordet i avsnittet. Hoveddelen inneholder utdypninger, eksempler, begrunnelser, sammenligninger, definisjoner o.l. I avslutningen gjentas nøkkelordet fra første setning. Avsnittet har altså følgende struktur:

▪   innledning – nøkkelsetning der nøkkelord lanseres

▪   hoveddel – med utdypning, eksempler osv.

▪   avslutning – som gjentar nøkkelordet i avsnittet

Ulike prinsipper for organisering av avsnitt

▪   fra det generelle til det spesielle

▪   fra det spesielle til det generelle

▪   fra det viktige til det mindre viktige (journalistikk)

▪   fra det mindre viktige til det viktige (argumentative tekster)

▪   spørsmål og svar

▪   fra årsak til virkning

▪   fra virkning til årsak

▪   sammenligning og kontrastering

▪   kronologi (tidsrekkefølge)

▪   fra nært til fjernt

▪   fra fjernt til nært

Sammenbindere

Et avsnitt henger sammen ved hjelp av sammenbindere og gjentagelser. Sammenbindere er uttrykk som skaper logiske relasjoner mellom de ulike partiene og setningene i et avsnitt. Her er noen vanlige sammenbindere:

▪   rekkefølge: dessuten, videre, og, også, i tillegg, deretter, for det første, for det andre, for det tredje …, til slutt, sist, men ikke minst, dels – dels, på den ene side, på den andre side

▪   fremheving: først og fremst, primært, særlig, faktisk, viktigere, viktigst, spesielt, uten tvil, naturligvis, selvsagt, åpenbart, tydeligvis, ikke minst, ikke bare …, men også

▪   motsetning: men, derimot, imidlertid, tvert imot, i motsetning til, på den annen side

▪   innrømmelse: selv om, på tross av, likevel, ikke desto mindre, riktignok, ganske visst

▪   eksempel: for eksempel, som eksempel, eksempelvis, det vil si, nærmere bestemt

▪   årsak/virkning: derfor, av den grunn, dermed, på grunn av, fordi, følgelig, altså, slik (at)

▪   omformulering: kort sagt, med andre ord, som sagt

▪   tid: deretter, først, før, av og til, senere, senest, etter, tidligere, allerede, for tiden, nå, straks, umiddelbart, innen, snart, snarest, i løpet av, dengang, sjelden, ofte, da, når

▪   sted: her, der, i forgrunnen, i bakgrunnen, øverst, nederst, ved siden av, ovenfor, nedenfor, oppe, nede

▪   positiv holdning: heldigvis, gjerne, heller, helst, til alt hell

▪   negativ holdning: dessverre, uheldigvis, beklageligvis

▪   usikkerhet: kanskje, muligens, trolig, antagelig, sannsynligvis, forholdsvis, temmelig, nokså, vel, nok, ganske, stort sett, som regel, neppe, til dels, til en viss grad

▪   konklusjon: endelig, til slutt, som konklusjon, som avslutning, derfor, altså, for å summere opp, følgelig

Gjentagelser

Også gjentagelser er med på å binde en tekst sammen. Gjentagelser av nøkkelord, erstatningsord som den, det, de, han, hun, og andre ord og uttrykk gir leseren en rød tråd i teksten som han kan følge. For at språket skal bli mer variert, er det også mulig å bruke synonymer, for eksempel for nøkkelordet. Ved bruk av pronomen (den, det, dette, denne, disse osv.) er det veldig viktig at det er helt klart hva ordet viser til. Klarheten ivaretas ofte bedre av at substantivet gjentas.

Avsnittsoverganger

Ikke bare skal det være sammenheng internt i en avsnitt, men det skal også være sammenheng mellom de ulike avsnittene. Her er noen ulike måter å lage avsnittsoverganger på:

▪   Gjentagelse: Første setning i det nye avsnittet kan inneholde nøkkelord som også fremtrer i siste setning i avsnittet før.

▪   Spørsmål og svar: Det første avsnittet kan avslutte med et spørsmål som det neste avsnittet så forsøker å svare på.

▪   Oppsummering: Man kan oppsummere enkeltmomenter i avsnittet over før man går videre med noe nytt. I den forbindelse kan man for eksempel ta i bruk logiske markører som derfor, likevel, av den grunn, for eksempel, følgelig osv.

SPRÅK

Språket i en akademisk oppgave skiller seg fra dagligspråket gjennom å være mer logisk, tankeorientert, upersonlig, abstrakt og bildefattig. Dagligspråket, på sin side, er sanselig, handlingsorientert, konkret og bilderikt. Selv om du skriver en akademisk oppgave, kan du med fordel ta i bruk noen effektive virkemidler fra dagligspråket, slik som konkrete eksempler, retoriske spørsmål, direkte tale, personlig tonefall, fremheving, variert setningslengde.

GENERELLE TIPS OM SETNINGSBYGNING

▪   Si én ting av gangen.

▪   Ikke la setningen inneholde mer enn én hovedsetning og to leddsetninger.

▪   La det viktigste stå i hovedsetningen, detaljene i leddsetningen.

▪   Subjekt og verbal bør stå så tett inntil hverandre som mulig.

▪   Hovedpoenget bør komme tidlig i setningen.

▪   Hovedsetningen bør som regel plasseres før leddsetningen.

▪   Setningen bør ikke være for lang.

▪   Dersom du ser at setningen er for lang, kan du for eksempel stryke og, men, eller, for, sette punktum og begynne på ny setning.

▪   Språket flyter dårlig dersom flere korte setninger står etter hverandre.

▪   Unngå ufullstendige setninger med mindre de blir bevisst. Et minstekrav til en fullstendig setning er at den inneholder subjekt og verbal.

▪   Du kan fremheve noe ved å plassere det først eller sist i setningen.

▪   Det er viktig å variere setningsoppbygningen. Unngå at alle setningene har en ”subjekt + verbal”-struktur. Vær også sparsommelig med bruken av ”Det er …”-setninger.

GENERELLE TIPS OM ORDVALG

▪   Ha en høy bevissthet om ordene du velger å bruke. Test dem for å se om de passer og om de er så presise som du ønsker at de skal være.

▪   Velg verb i stedet for verbalsubstantiver: Setningen ”han fremla et forslag om å reise til Roma” glir vel ikke like glatt som ”han foreslo å reise til Roma”? Eksempler på verbalsubstantiver er ”gjøre en sammenligning”, ”rette en henvendelse”, ”foreta en observasjon”. Alternativt kan man helt enkelt si ”sammenligne”, ”henvende seg”, ”observere”. Verbalsubstantivene, som ofte slutter på ”-ing”, ”-else” og ”-sjon”, kan altså som regel med fordel skiftes ut med verb.

▪   Bruk aktive verb (bruker, brukte) fremfor omskreven passiv (ble brukt) og s-passiv (brukes).

▪   Fjern tomme og unødvendige ord.

▪   Unngå smør på flesk, det vil si å si det samme flere ganger bare med andre ord, som ”vi tror at vi antakeligvis bør …”

▪   Vanlige ord er ofte å foretrekke fremfor de gammeldagse: ”om” fremfor ”angående”, ”likevel” fremfor ”dog”, ”hvordan” fremfor ”hvorledes”, ”dermed” fremfor ”således” osv. Gammeldagse ord skaper ofte en unødvendig avstand.

▪   Unngå overdrivelser og falsk beskjedenhet.

▪   Bruk konkrete ord. Skriv gjerne ”buss” eller ”trikk” i stedet for ”transportmiddel”.

 Kilde: Rognsaa, Kunsten å skrive godt, Universitetsforlaget, 2001.